Afasi er språkforstyrrelse som følge av sykdom eller skade i hjernen. Afasi innebærer vansker med å bruke språket og å oppfatte språk, og vansker med å lese og skrive. Hjerneslag er den hyppigste årsak til afasi, men også hodeskader, hjernesvulster og andre sykdommer kan føre til afasi.

(artikulasjonsvansker): Redusert evne til å snakke tydelig. Dysarti er ingen egen sykdom, med et symtom ved andre sykdomstilstander. Det kan være hjerneslag, svulst, muskelsykdommer og kreft i munnhulen.

Taleapraksi gir vansker med å utføre talebevegelser raskt og i riktig rekkefølge. Det er ikke lammelser i taleapparatet som påvirker apraksien, men en svikt i nervesignalene fra hjernen og ut til taleapparatet som gjør at en ikke er i stand til å utføre bevegelser man tidligere har lært og kunnet godt.

Dysfagi: Vansker med å spise og svelge. F.eks på grunn av nedsatt muskelfunksjon i munn og svelg.  Symtomer på svelgevansker kan være, lekkasje av mat og drikke fra munnen, problemer med å igangsette svelging.  Hoste før, uner og etter et måltid.  Vekttap, sikling og luftveisinfeksjoner.

Mange med parkinson sliter med redusert stemmestyrke og mumlende (utydelig tale) og heshet. Denne endringen kommer gjerne over tid.

Stemmevansker er vedvarende problemer med å lage stemmelyd og å snakke. Stemmevansker kan hindre god kommunikasjon med andre. Man kan oppleve smerte og ubehag i stemmeapparatet, avvikende stemmekvalitet, svak, luftfylt, hes, presset eller skjelvende stemme. Noen kan oppleve å miste stemmen (afonisk). Enkelte sykdommer som parkinson, huntington, ALS gir som ofte stemmevansker.

Vi skiller mellom nevrologiske, funksjonelle og organiske stemmevansker. I tillegg kan noen oppleve stemmevansker relatert til psykosomatiske diagnoser.

Her kommer det tekst.

Her kommer det tekst.

Her kommer det tekst.